Historien om London Zoo | Oppdag historien bak verdens første vitenskapelige dyrehage

Før London Zoo ble en av Londons mest elskede attraksjoner, var den et ambisiøst vitenskapelig eksperiment. Den ble grunnlagt i 1828 som verdens første vitenskapelige dyrehage og revolusjonerte måten folk studerte, tok vare på og forholdt seg til dyrelivet på. Fra å huse eksotiske arter for banebrytende forskning til å være en pioner innen moderne naturvern – historien gjenspeiler det skiftende forholdet mellom mennesker og dyreriket.

Tidslinje for London Zoo

  • 1826: ZSL ble grunnlagt
    Zoological Society of London ble grunnlagt av Sir Thomas Stamford Raffles, med det formål å drive vitenskapelig forskning på dyr.

  • 1828: Dyrehagen åpner
    London Zoo er åpent for foreningens medlemmer og for allmennheten mot fremvisning av en skriftlig «anbefaling» fra et medlem og betaling av 1 shilling. Verdens første vitenskapelige dyrehage.

  • 1831: Det kongelige dyrehagen ble flyttet
    Den kongelige dyresamlingen fra Tower of London blir overlevert til ZSL. London Zoo rommer flere århundrer med kongelig dyrehistorie.

  • 1847: Dørene åpnes for alle
    London Zoo åpner for publikum uten at det kreves en medlemsordre, noe som gjør den tilgjengelig for vanlige londonere for første gang.

  • 1853: Verdens første offentlige akvarium
    Verdens aller første offentlige akvarium åpner i London Zoo. Opprinnelig ble det kalt «Fish House», men oppfinneren Philip Henry Gosse innførte snart begrepet «akvarium».

  • 1914: Bjørnen Winnie kommer
    Bjørnen Winnie blir brakt til London Zoo, reddet av et regiment i den kanadiske hæren. Blant hennes besøkende var A.A. Milne og hans lille sønn Christopher Robin – hun ble inspirasjonskilden til «Winnie-the-Pooh»-bøkene, som først ble utgitt i 1926.

  • 1931: Whipsnade åpner
    Zoological Society of London åpner en filial på landsbygda, Whipsnade Wild Animal Park, i Dunstable i Bedfordshire – en dyrehage på 600 acre og verdens første åpne dyrehage.

  • 1939–45: Forstyrrelser under andre verdenskrig
    London Zoo stengte på ordre fra regjeringen den 3. september 1939. Verdifulle dyr blir flyttet til Whipsnade av sikkerhetshensyn. Alle giftige dyr blir avlivet for å forhindre farlige rømninger i tilfelle bombinger.

  • 1991–92: Nær nedleggelse
    Etter mer enn et tiår med økonomiske tap står London Zoo på randen av å måtte stenge for godt. En bølge av støtte fra offentligheten og en donasjon på 1 million pund fra emiren av Kuwait redder prosjektet.

  • 2026: 200-årsjubileum
    ZSL feirer 200 år med vitenskap, naturvern og kultur – to århundrer med banebrytende vitenskap, globalt naturvern og inspirerende bånd mellom mennesker og dyrelivet.

En gjennomgang av London Zoos historie

Oppdagelsestiden (1826–1876)

London Zoo ble grunnlagt i 1826 av Sir Thomas Stamford Raffles og åpnet i Regent’s Park i 1828 som verdens første vitenskapelige dyrehage. I 1831 overtok den den kongelige dyreparken ved Tower of London, åpnet for publikum i 1847 og var banebrytende med verdens første reptilhus (1849) og offentlige akvarium (1853) – noe som ga en helt ny forståelse av hvordan verden forholder seg til dyrelivet.

Den viktorianske gullalderen (1847–1900)

Med portene åpne for alle ble London Zoo en av de store attraksjonene i det viktorianske London. Selve ordet «zoo» ble populært her etter at en sang fra 1869 om Regent’s Park gjorde det til et vanlig begrep. Elefanten Jumbo ankom i 1865 og bidro til å gjøre ordet «jumbo» til et synonym for alt som er enormt, mens dyrehagen åpnet verdens første insekthus i 1881.

Oppdagelser og bevaringsarbeid tar fart (1900–1930)

En periode preget av banebrytende nyvinninger: Europas første komodovaraner ankom i 1913, og en bjørn fra den kanadiske hæren ved navn Winnie ankom i 1914, noe som inspirerte A.A. Milnes «Winnie-the-Pooh». Kvinner bidro også til å omforme institusjonen — Evelyn Cheesman ble den første kvinnelige kuratoren i 1916.

Andre verdenskrig og overlevelse (1939–1945)

Den 3. september 1939 ble London Zoo stengt etter ordre fra regjeringen. Verdifulle dyr ble evakuert til Whipsnade; alle giftige dyr ble avlivet som en forholdsregel mot bombeskader. Dyrehagen åpnet igjen for å opprettholde befolkningens moral, og den østlige tunnelen fungerte som luftvernbunker. Det var den eneste gangen i dyrehagens historie at den måtte stenge på grunn av krig.

En ny epoke innen naturvern (1958–1990)

Kjempepandaen Chi Chi ankom i 1958, ble en nasjonal kjendis og var inspirasjonskilden til det opprinnelige WWF-logoet i 1961. Dyrehagen gikk fra å være en samling til å bli en bevaringsinstitusjon — den var banebrytende innen internasjonale avlsprogrammer, bidro til opprettelsen av IUCNs rødliste og etablerte Institutt for zoologi.

Krise og fornyelse (1991–i dag)

I 1991 sto dyrehagen overfor en endelig nedleggelse etter flere år med økonomiske tap, men en bølge av støtte fra offentligheten og en donasjon på 1 million pund fra emiren av Kuwait reddet dyrehagen. Den har fornyet seg som en institusjon der naturvern står i første rekke — ved å utvide avlsprogrammer, globalt feltarbeid og tilgang for lokalsamfunnene. I 2026 feirer ZSL sitt 200-årsjubileum, og er fortsatt en av verdens viktigste organisasjoner for dyreliv.

Bygg og arkitektur ved London Zoo

London Zoos 36 acre store område i Regent’s Park har blitt formet gjennom nesten to århundrer med utbygging, med ledende arkitekter som har fått oppdrag i hver epoke. Decimus Burton tegnet det opprinnelige anlegget fra 1826, og blant de bevarte bygningene finner man klokketårnet (1828) og verdens eldste dyrehagebygning som fortsatt brukes til sitt opprinnelige formål, giraffhuset (1836–37). På 1930-tallet tegnet den russiskfødte modernisten Berthold Lubetkin det ikoniske Penguin Pool (1934) – to sammenflettede spiralformede betongramper som ble et landemerke i britisk arkitektur – og Gorilla House (1933), en av de første modernistiske bygningene i Storbritannia. Snowdon Aviary (1965), tegnet av Cedric Price og Lord Snowdon, var Storbritannias første fuglehus man kunne gå gjennom. I dag har dyrehagen 13 bygninger som er oppført på Historic Englands liste, flere enn nesten noen annen dyrehage i verden.

London Zoo i dag – hvorfor det er viktig

Group taking selfie in front of London Zoo sign.

I dag er London Zoo verdens eldste vitenskapelige dyrehage, og den drives fortsatt fra sitt opprinnelige hjemsted i Regent’s Park, nesten 200 år senere. ZSL (Zoological Society of London) står for driften, og alle inntektene fra billettsalget går direkte til å beskytte dyrelivet over hele verden.

London Zoo er verdt et besøk av flere grunner enn bare dyrene, og utgjør en sjelden kombinasjon: et levende naturreservat, et aktivt senter for bevaringsforskning og et sted med ekte arkitektonisk historie.

Utover selve besøket har dyrehagen en dyptgripende innvirkning. Over et dusin arter her er nå fullstendig utryddet i naturen, noe som gjør avlsprogrammene deres til en reell siste forsvarslinje. ZSLs team arbeider i mer enn 70 land, og organisasjonens vitenskapelige arv – blant annet som medstifter av IUCNs rødliste og utgiver av Living Planet-rapporten – plasserer den blant verdens mest innflytelsesrike naturvernorganisasjoner. Dyrehagens 13 bygninger, som er fredet av Historic England, gir stedet et kulturhistorisk preg som man nesten ikke finner maken til noe annet sted.

Oppdag 200 år med London Zoos historie

Populære besøkstidspunkter kan bli utsolgt, spesielt i helgene og i skoleferiene. Bestill billetter til London Zoo opptil 2 uker i forveien for å sikre deg ønsket tidspunkt og nyte en dag med å oppleve nesten 200 år med dyreliv, naturvern og uforglemmelige møter med dyrene.

Ofte stilte spørsmål om London Zoos historie

I motsetning til tidligere dyreparker, som hovedsakelig hadde til formål å stille ut eksotiske dyr, ble London Zoo grunnlagt i 1828 for å støtte vitenskapelig forskning. Zoologene kunne observere levende dyr, studere deres atferd og utveksle kunnskap, noe som gjorde den til den første dyreparken som ble opprettet med vitenskap – ikke underholdning – som hovedformål.

Les mer