‌

Se den berømte Rosettasteinen på British Museum

Rosettasteinen er en granodiorittplate som ble laget i 196 f.Kr. under Ptolemaios V’s regjeringstid i det ptolemaiske riket i Egypt, og måler rundt 112,3 cm i høyden og 75,7 cm i bredden. Den var opprinnelig ment for et tempel i Egypt, men ble gjenoppdaget i 1799 og senere brakt til British Museum, hvor den ble nøkkelen til å tyde egyptiske hieroglyfer og revolusjonere forståelsen av antikkens historie.

På museet er den utstilt i sal 4, og inngangen er inkludert i standardbilletten. Det er ingen tvil om at det viktigste og mest berømte gjenstanden i samlingen, Rosettasteinen, i dag regnes som et av de mest betydningsfulle objektene i språk- og arkeologihistorien, og gir oss en direkte forbindelse til det øyeblikket da et gammelt språk endelig ble tydet.

Hvordan får man mest mulig ut av et besøk til Rosettasteinen?

Gjør besøket ditt enda bedre med en guidet opplevelse

En guidet omvisning eller en lydguide forklarer inngraveringenes betydning i detalj, slik at det blir lettere å forstå hvordan det samme dekretet fremstår i tre forskjellige skrifter. Dette gir viktig bakgrunnsinformasjon om hvordan forskere til slutt brukte steinen til å tyde egyptiske hieroglyfer.

Beste synsvinkel og plassering

Stå rett foran Rosettasteinen for å få et godt overblikk over alle de tre inskripsjonsfeltene. Hvis du beveger deg litt til hver side, reduseres refleksene på beskyttelsesglasset, og det blir lettere å lese den inngraverte teksten.

Hva man bør følge nøye med på

Se nøye på forskjellene mellom hieroglyfskrift, demotisk skrift og gammelgresk skrift. Forskjellene i utskjæringsstil og avstand blir tydeligere når man ser nærmere på dem, og viser hvordan det samme budskapet ble tilpasset ulike målgrupper.

Belysning, utstilling og atmosfære

Steinen er utstilt bak et beskyttende glassvindu med regulert belysning for å bevare overflaten. Selv om dette begrenser naturlige refleksjoner, bidrar små vinkelforskyvninger til å redusere gjenskinn og gjør inskripsjonene lettere å lese.

Beste tidspunkt å besøke

Galleriet er vanligvis mest besøkt rundt middagstid, når turistgruppene ankommer. Tidlig om morgenen eller senere på ettermiddagen kan du nyte en roligere opplevelse med mer plass til å se på steinen i ro og mak.

Fotografering og flere tips

Det er tillatt å ta bilder uten blits. Hvis man tar noen skritt tilbake, får man hele platen med i bildet, mens det er lettere å lese inskripsjonene på nært hold. Det holder vanligvis å bruke rundt 10–20 minutter for å nyte gjenstanden uten å stresse.

Visste du det?

Rosettasteinen ble oppdaget i 1799 av franske soldater under Napoleons felttog i Egypt. Steinen stammer fra år 196 f.Kr., under Ptolemaios V’s regjeringstid i det ptolemaiske riket i Egypt.

Den er laget av granodioritt og er en bevart del av en større stele med inskripsjon. Teksten er inngravert i tre skrifter – hieroglyfer, demotisk og gammelgresk – som alle gjengir det samme dekretet.

Inskripsjonen er et prestedekret utstedt i Memphis til ære for kong Ptolemaios V, som bekrefter hans kongelige autoritet og innvilger skattefritak, tempelprivilegier og religiøse æresbevisninger for å styrke hans styre.

Den antikke greske teksten spilte en avgjørende rolle fordi den allerede var kjent for forskerne, noe som hjalp dem med å tyde de egyptiske hieroglyfene. De første fremskrittene ble gjort av Thomas Young, som identifiserte fonetiske elementer. Jean-François Champollion fullførte gjennombruddet i 1822 ved å sammenligne med koptisk.

Rosettasteinen var opprinnelig en del av en mye større steinplate, hvorav det meste har gått tapt med tiden. Det var ikke det eneste eksemplaret av dekretet; det ble sannsynligvis reist flere lignende steler i templer over hele Egypt.

Steinen er ikke unik på grunn av innholdet, men fordi den utgjør nøkkelen som har gjort det mulig å forstå hieroglyfskriften i moderne tid.

Historien bak Rosettasteinen

Rosettasteinens opprinnelse

Rosettasteinen ble laget i 196 f.Kr. under Ptolemaios V Epifanes’ regjeringstid i det ptolemaiske riket i Egypt. Den ble utstedt som et prestedekret fra en synode av egyptiske prester i Memphis, for å feire kongens styre og styrke hans autoritet. Inskripsjonen gjenspeiler det politiske og religiøse systemet der herskerne fikk sin legitimitet gjennom tempelets støtte.

Opprettelses- og registreringsprosessen

Teksten ble skrevet av egyptiske skrivere, ikke av en enkelt kunstner, i tråd med den offisielle tempelpraksisen. Det var skrevet med tre skriftformer – hieroglyfer, demotisk og gammelgresk – for å sikre at dekretet kunne forstås av både eliten og de administrative myndighetene. Verket var ikke kunstnerisk i sin utforming, men funksjonelt, med vekt på klarhet og autoritet fremfor dekorasjon.

Viktige hendelser og gjenoppdagelse

Steinen var opprinnelig en del av en større stele som sto utstilt i et tempel i Egypt. Med tiden gikk den i stykker, og bare en del av den overlevde. Den ble gjenoppdaget i 1799 av franske soldater under Napoleons felttog i Egypt ved Fort Julien nær Rosetta (Rashid). Etter det franske nederlaget kom den under britisk kontroll i 1801 og ble fraktet til London.

Betydning og arv

Selv om Rosettasteinen ble skapt som et politisk dekret, ble den et av de viktigste funnene i språkhistorien. Takket være den greske teksten klarte forskerne til slutt å tyde de egyptiske hieroglyfene på begynnelsen av 1800-tallet. Den dag i dag er den fortsatt et av British Museums viktigste gjenstander og et sentralt symbol på egyptologi og språkdekoding.

Hvem laget Rosettasteinen?

Visitors wearing VR headsets on a pyramid, experiencing Horizon of Khufu virtual reality tour.

Rosettasteinen ble laget av egyptiske skrivere under kong Ptolemaios V Epifanes’ regjeringstid i den ptolemaiske perioden i det gamle Egypt. Det var ikke verket til en enkelt kunstner, men ble utført av tempelskrivere som hadde til oppgave å nedtegne offisielle forordninger.

Inskripsjonen inneholder den samme teksten skrevet med tre forskjellige skrifter – hieroglyfer, demotisk og gammelgresk – slik at den kunne forstås av ulike grupper av lesekyndige i Egypt. Formålet var av administrativ og politisk art, og gikk ut på å styrke den kongelige autoriteten og forbindelsene til tempelet, snarere enn å ha en kunstnerisk funksjon. Skribentenes arbeid var avgjørende for utarbeidelsen av denne flerspråklige oversikten, som senere ble avgjørende for å tyde egyptiske hieroglyfer.

I dag er Rosettasteinen ikke kjent for sin kunstneriske verdi, men for sin historiske betydning for forståelsen av det gamle egyptiske språket og skriftsystemet.

Hva gjør Rosettasteinen til et mesterverk? Se selv

Rosetta Stone inscriptions at the British Museum, London, featuring ancient scripts.
1/9

Inskripsjon med tre skrifttegn

Rosettasteinen gjengir det samme dekretet på hieroglyfer, demotisk og gammelgresk, og gir dermed et sjeldent flerspråklig innblikk i den gamle egyptiske forvaltningen og kommunikasjonen.

Nøkkelen til å tyde

Den virkelige betydningen ligger i den antikke greske teksten, som allerede var kjent og fungerte som referansepunktet som gjorde det mulig for forskere å tyde egyptiske hieroglyfer for første gang.

Epigrafisk presisjon

Inskripsjonene ble hugget inn av utdannede tempelskrivere i henhold til strenge offisielle regler, og gjenspeiler den formelle strukturen i kongelige forordninger snarere enn et kunstnerisk uttrykk.

Tolkningslogikk

Forskere brukte den kjente greske teksten som utgangspunkt for å systematisk sammenligne gjentakende navn og mønstre i de ukjente skriftene, noe som til slutt førte til banebrytende funn innen tolkningen av hieroglyfer.

Verktøy for historisk transformasjon

Steinen revolusjonerte arkeologien og språkvitenskapen ved å åpne opp for studiet av gamle egyptiske skriftsystemer som hadde vært uløselige i århundrer.

Materialets holdbarhet

Det gjenværende fragmentet, som er hugget ut av granodioritt, har bevart inskripsjonene i over 2000 år, til tross for skader og tap av store deler av den opprinnelige stelen.

Tilfeldig funn

Den ble funnet i 1799 av franske soldater under Napoleons felttog i Egypt ved Fort Julien nær Rosetta, og ikke gjennom en planlagt arkeologisk utgraving.

Ikke den eneste «Rosettasteinen»

Steinen inngår i en større gruppe av ptolemeiske dekretsteler – rundt 29 eksemplarer er funnet rundt om i Egypt, blant annet flere nesten identiske kopier av det samme kongelige dekretet, noe som har hjulpet forskerne med å rekonstruere og forstå deler av den opprinnelige teksten bedre.

Global vitenskapelig innflytelse

Utover egyptologien ble Rosettasteinen et sentralt referansepunkt i utviklingen av moderne lingvistikk, oversettelsesvitenskap og studiet av skriftsystemer.

Ofte stilte spørsmål om Rosetta Stone

Nei, det er inkludert i standardinngangsbilletten til British Museum.

Les mer

Historie

Arkitektur

Samlinger