- Offisielt navn: Buckingham Palace
- Attraksjonens natur: Fungerende kongelig palass og offisiell residens
- Sted: City of Westminster, London, England
- Bygget: 1703 (opprinnelig bygning), med store Renoveringer og utvidelser fra 1826 og utover
- Antall rom: 775 rom, herunder 19 representasjonsrom, 52 kongelige rom og gjesterom samt 188 rom for personalet
- Arkitektonisk stil: Neoklassisk
- Hovedarkitekter: John Nash og Edward Blore
Buckingham Palace arkitektur | Kongelig design, prakt og ikoniske trekk
Når man står utenfor Buckingham Palace, innser man at man ikke bare ser på en kongelig bolig; man ser på tre århundrer med arkitektoniske ambisjoner som har blitt lag på lag i én og samme bygning. Det som i 1703 begynte som et beskjedent byhus for hertugen av Buckingham, utviklet seg – takket være arkitekter som John Nash, Edward Blore og Sir Aston Webb – til den storslåtte nyklassisistiske fasaden som verden kjenner i dag. Hver eneste fase av denne reisen forteller deg noe om den epoken som skapte den. Her får du et nærmere innblikk i arbeidet bak slottet slik du ser det i dag.
Veiledning til siden om arkitekturen ved Buckingham Palace
Rask oversikt over arkitekturen i Buckingham Palace
Arkitektoniske stiler og påvirkninger
Arkitekturen til Buckingham Palace er et kraftfullt uttrykk for nyklassisistisk stil, en stilretning som oppstod på slutten av 1700-tallet som en gjenopplivning av antikke greske og romerske tradisjoner. Den nåværende fasaden, som ble kledd på nytt med lys Portland-stein av Sir Aston Webb i 1913, gjenspeiler stilretningens grunnleggende prinsipper om symmetri, balanse og klassisk orden. Den formelle strukturen med søyler blir ofte sammenlignet med Det hvite hus i Washington, D.C., en annen bygning som er oppført for å formidle den samme følelsen av orden og autoritet.
Bygningen ble opprinnelig oppført som et byhus i georgiansk stil på 1700-tallet og ble senere ombygd av arkitekten John Nash, som ga den en mer overdådig fransk nyklassisistisk stil, inspirert av slottene han beundret. Nashs arbeid med utsiden la grunnlaget for palassets storslåtte karakter, selv om det var arkitekten Edward Blore som fullførte østfasaden etter at Nash ble avskjediget på grunn av budsjettoverskridelser, og dermed ga palasset sin formelle, lukkede gårdsplass. Sammen viser disse lagene en gradvis utvikling fra et beskjedent byhus til en bygning med keiserlig prakt.
Arkitektoniske høydepunkter i Buckingham Palace
Østfronten
Palassets mest fotograferte fasade, som ble renovert med lys Portland-stein av Sir Aston Webb i 1913. Rader av søyler rammer inn den verdensberømte sentrale balkongen, der kongelige opptredener har funnet sted siden 1851.
Hvem designet Buckingham Palace?
William Winde
Arkitekten William Winde oppførte den opprinnelige bygningen til Buckingham House i 1703 på oppdrag fra hertugen av Buckingham. Prosjektet hans besto av en sentral bygning på tre etasjer med fløyer på hver side. Den foretrakk den tilbakeholdne elegansen som var typisk for de tidlige georgianske byhusene, fremfor prangende prakt.
John Nash
På oppdrag fra kong Georg IV ledet Nash ombyggingen av Buckingham House til et palass på 1800-tallet. Han la til tre fløyer rundt en sentral gårdsplass og innlemmet franske nyklassisistiske innslag i utformingen.
Edward Blore
Blore ble utnevnt av kong Vilhelm IV i 1830, og etter at Nash hadde forlatt prosjektet, overtok han og fullførte det storslåtte prosjektet. Han arbeidet på en mer tilbakeholden og kostnadsbevisst måte, og prioriterte funksjon og strukturell soliditet fremfor ytterligere utsmykning.
Sir Aston Webb
Webb satte sitt preg på slottet på begynnelsen av 1900-tallet, da han omformet østfasaden i 1913. Dette dannet bakgrunnen for Victoria Memorial og den berømte balkongen som brukes til kongelige hilsener, som en del av en større byplan som forbinder palasset med The Mall.
Fasene i byggingen av Buckingham Palace
Et rekkehus i sin spede begynnelse (1703–1761)
Buckingham Palace begynte som Buckingham House, et beskjedent byhus i tre etasjer som ble tegnet av William Winde for hertugen av Buckingham i 1703. I 1761 kjøpte kong Georg III eiendommen som privatbolig for dronning Charlotte, og den ble kjent som «The Queen’s House».
Georg IVs storslåtte visjon (1820-årene)
Etter at han besteg tronen i 1820, ga George IV John Nash i oppdrag å omgjøre huset til et palass. Nash omformet det til en storslått U-formet bygning med tre fløyer rundt en sentral gårdsplass, med franske nyklassisistiske påvirkninger og til og med et av de første moderne sentralvarmesystemene i en kongelig bolig. Hans ambisjoner var imidlertid større enn budsjettet, og han ble avskjediget etter at Georg IV døde i 1830.
Ferdigstillelse av representasjonsrommene (1833–1834)
Edward Blore overtok prosjektet under Vilhelm IV og fullførte representasjonsrommene mellom 1833 og 1834, og innredet dem med møbler som var reddet fra Carlton House, Georg IVs tidligere bolig i London.
Victorias utvidelse og Østfronten (1845–1847)
Etter at hun flyttet inn som palassets første kongelige beboer i 1837, klaget dronning Victoria over plassmangelen for sin voksende familie. I 1845 fikk Blore i oppdrag å tegne en ny østfløy som skulle omslutte Nashs forplass. Arbeidet, som delvis ble finansiert gjennom salget av Brighton Pavilion, ble fullført i 1847, og da ble østfasaden med den sentrale balkongen innviet.
Webbs renovering med Portland-stein (1913)
Blores østfasade var opprinnelig kledd med en myk fransk kalkstein som raskt ble ødelagt av Londons forurensede luft. I 1913 kledde Sir Aston Webb hele bygningen på nytt med Portland-stein, noe som ga palasset den hvite fasaden vi kjenner i dag.
Reparasjoner i det 20. århundre og pågående restaurering
Slottet ble skadet av bombeangrep under andre verdenskrig, noe som medførte omfattende reparasjonsarbeider etter krigen. I 2017 ble det satt i gang et tiårig vedlikeholdsprogram for å renovere de aldrende elektriske anleggene, rørsystemene og varmesystemene, som for det meste ikke hadde blitt rørt siden 1950-årene.
Utsiden av Buckingham Palace
Nyklassisk fasade
Buckingham Palace har en nyklassisistisk stil, preget av balanserte proporsjoner, symmetri og klassiske detaljer. John Nash forvandlet Buckingham House til et storslått palass på 1820-tallet, og skapte dets U-formede planløsning og imponerende fasader.
Den ikoniske østfasaden
Det mest kjente ytre trekket ved palasset er dets østfasade, som ble til da arkitekten Edward Blore bygget til østfløyen mellom 1847 og 1849. Tilbygget omsluttet Nashs tidligere hesteskoformede gårdsplass og dannet palassets berømte sentrale balkong, som ble bygget på forslag fra prins Albert.
Firkantet gårdsplass og forplass
Nashs opprinnelige palass hadde en U-formet grunnplan som omringet en åpen forplass. Blores østfløy omsluttet dette området og dannet dermed den nåværende gårdsplassen. Forplassen danner rammen om vaktskiftet og understreker palassets seremonielle karakter.
Seremonielt opptog
Den opprinnelige tilgangsveien til Buckingham Palace gikk via Marble Arch, en triumfbue som ble tegnet av Nash som en del av palassets seremonielle inngang. Den ble senere flyttet til sin nåværende plassering i Hyde Park i 1851. Den nåværende forplassen, portene og rekkverkene ble anlagt i 1911 som en del av Victoria Memorial-prosjektet.
Slottets hager
Bak palasset gir de anlagte hagene et kontrastfylt utsyn til bygningen. Området består av plener, trær, blomsterrabatter og en stor kunstig innsjø, noe som skaper en mer tilbaketrukket atmosfære, borte fra den formelle fasaden og den seremonielle inngangspartiet.
Interiøret i Buckingham Palace
Statsrom
Representasjonssalene utgjør hjertet av Buckingham Palace og ble utformet som offentlige rom der monarken kunne ta imot og underholde gjester og høytstående personer. Interiøret gjenspeiler George IVs smak, med utsmykkede dekorasjoner, malerier, skulpturer, Sèvres-porselen og forgylte detaljer.
Grand Staircase
Den store trappen utgjør en storslått inngang til palassets representasjonsrom. Dens utforming og utsmykkede dekor skaper en imponerende overgang mellom etasjene, mens portretter av medlemmer av dronning Victorias slekt pryder den øvre delen av trappen.
Storsalen
Grand Ballroom, som ble ferdigstilt i 1855, er den største av Buckingham Palace’s representasjonsrom og brukes til kongelige anledninger, blant annet statsbanketter. Det høye hvelvede taket, den forgylte utsmykningen og musikkgalleriet skaper en storslått ramme for statsbanketter og andre offisielle anledninger.
Hovedkorridor
Den 240 fot lange hovedkorridoren strekker seg gjennom østfløyen og forbinder de viktigste rommene der. Veggene er prydet med malerier av kunstnere som Thomas Gainsborough, Sir Thomas Lawrence og Franz Xaver Winterhalter. Den iøynefallende utsmykningen omfatter også 14 fot høye pagoder av kinesisk porselen.
Interiør i chinoiserie-stil
Østfløyen har et karakteristisk interiør med kinesisk tema, delvis inspirert av George IVs Royal Pavilion i Brighton. Den gule salongen har kinesisk tapet fra 1700-tallet, to store pagoder av kinesisk porselen og Kylin-klokken. I midtrommet finnes en restaurert glasslysekrone i form av en lotusblomst og veggtepper av kinesisk silke.
Den hvite salongen
Den hvite salongen kombinerer utsmykket dekor med en genial, skjult detalj. En av speil- og skapkonstruksjonene utgjør en skjult dør som medlemmer av kongefamilien kan bruke for å komme inn i rommet. Rommet brukes til publikumsarrangementer, små sammenkomster og formelle anledninger.
Ofte stilte spørsmål om arkitekturen ved Buckingham Palace
Buckingham Palace er kjent for sin elegante og imponerende nyklassisistiske arkitektur. Det symmetriske designet og den storslåtte skalaen skulle symbolisere det britiske monarkiets makt og stabilitet, noe som har gjort det til en av de mest gjenkjennelige bygningene i verden.
Det opprinnelige Palasset og den berømte hovedfasaden er laget av Portland-stein, en type kalkstein som brukes i mange av Londons mest berømte bygninger. Dette gir den det lyse, elegante utseendet den er kjent for i dag.
Det mest ikoniske trekket er den østvendte hovedfasaden med den berømte balkongen i midten. Hele bygningen er et godt eksempel på nyklassisistisk arkitektur, som kjennetegnes av balanserte proporsjoner og bruk av søyler og gesimser.
Viktige kjennetegn er den storslåtte portikoen med høye søyler, en symmetrisk fasade, utsmykkede detaljer og den sentrale balkongen som ble brukt ved kongelige opptredener.
Balkongen, som er berømt for kongelige opptredener, ble lagt til senere av arkitekten Edward Balkong etter forslag fra prins Albert. Den var ikke en del av det opprinnelige designet, men ble raskt et av Buckingham Palaces mest gjenkjennelige trekk.
Buckingham Palace har svimlende 775 rom, inkludert 19 Statsrom, 52 kongelige soverom og 188 personalrom.
Buckingham Palace har 760 vinduer som sørger for at det storslåtte interiøret flommer over av naturlig lys og sørger for god ventilasjon, noe som gjør at rommene føles lyse, luftige og innbydende.
Grand staircase henter inspirasjon fra teateret. Den dramatiske, svungne trappen er innrammet av balustrader i forgylt bronse og fantastiske allegoriske fresker malt av James Thornhill.
Forplassen, som ble redesignet i 1911 som en del av Victoria Memorial-prosjektet, skaper en storslått inngang som er perfekt for seremonielle arrangementer som Seremoni for vaktskifte.
Ja! Noen av de sekundære korridorene har krysshvelv i gotisk stil, noe som gir Palassets blanding av arkitektoniske stiler et snev av middelalder.
Absolutt! Palasset er fullt av sjarmerende detaljer, som en unik, utsmykket peis i hvert rom, hver og en designet for å utfylle rommets karakter og formål.
Palasset ble opprinnelig tegnet på begynnelsen av 1800-tallet, men har gjennomgått betydelige Renoveringer, særlig av Edward Blore, for å tilføre dekorative elementer og forsterke de seremonielle funksjonene samtidig som den klassiske integriteten er bevart.
